Skip to main content

Stratusfæren

Tekst: Elin Sandvik 
Foto: Elin Sandvik, Stian Volstad og Leif Andre Vik

Statusfæren 2023, arrangert for andre år på rad

Suksessen fra i fjor ble bestemt gjentatt i år og Stratusfæren 2023 ble arrangert siste helga i august i vekslende vær, med over 50 piloter. Treffet hadde base på Flø Feriesenter AS. Dette treffet er ennå i sin spede begynnelse, men etter to år på rad med gode opplevelser, er dette trolig i ferd med å etablere seg som et årlig arrangement.

Det ble flydd på alle nivåer, fra PP2 til PP5, og alle som ville fikk flydd under Stratusfæren. Det ble også arrangert flere Hike&Fly turer, samt flydd litt på kystheng. Elever med PP2-sertifikat fikk utsjekker og dermed også luftet seg fra flere steder i området.

De fleste av flystedene har store og romslige starter med plass til veldig mange paraglidere. Her er samtidig mye fjellområder med lav lyng og myke startområder. Dette gjør det fint for flygere på alle nivå å fly her, og elever har svært fine områder å fly ifra.

I år, som i fjor, ble det leid inn en 9-seter varebil til å frakte personer rundt på egnede fly-steder, samt hente de som trengte skyss fra de forskjellige landingene.

Torsdagen kl. 17 hadde en liten gjeng på Flø camping bestemt seg for å ta turen til Hareid å prøve en av startene her, «Vassverket nedre». Noen fikk fly over timen fra denne starten og fikk dermed åpne Stratusfæren med flyging på et av våre flotte heng-steder. Startstedet med en høyde på beskjedne 140 moh ligger ved foten av Melshornet (668 moh). Dette er det tredje høyeste fjellet på Hareidlandet, med utsikt over Hareid og fjorden mot Sulesund der fergene går i fast rute.

Dette stedet er også et godt utgangspunkt for XC-turer rundt i området.

Fredagen ble det Hike&Fly fra fire forskjellige steder på Flø; Roppehornet, Veten, Midtflødalen, og til slutt en tur til Sneldelia på kvelden.

Lørdag morgen så utsiktene for hengflyging lovende ut, og en gjeng kurset mot Dimna og det vanligvis så pålitelige Røyrafjellet. Med en høyde på bare 123 meter over havet er dette et lett tilgjengelig flysted, der vi ellers flyr både på nord- og på sør-siden og kan fly dagen lang på gode dager. Hittil i år er det blitt flydd 206 turer fra dette fjellet. Kl 9 var førstemann i lufta, men forholdene ville ikke spille på lag likevel, og det ble desverre bare svært korte skliturer. Etterpå ble det turer fra to av startstedene på Flø; Roppehornet og Sneldelia.

Senere gikk turen til Ulsteinvik og Hestelegda. Et flysted på 460 moh som ligger overfor Ulsteinvik, og gir således en flott utsikt over tettstedet. Her kjører vi opp på baksiden av fjellet, og gåturen til denne starten blir derfor på bare 130 høydemeter, ca. 15 minutters gange.
Et virkelig vakkert skue med så mange fargerike skjermer i lufta! Mange flotte turer gikk inn i 
minneboka.

På kveldene var det hyggelig samvær med grilling, god mat og drikke og kjekk prat. Det ble stiftet flere nye bekjendskaper mellom flygere fra flere klubber. Noen tok også PP3 prøven siste kvelden av arrangementet.

Solnedgangene er magiske på Flø, hvor du kan se solen gå i havet. Ofte flyr vi helt til vi får se solnedgangen før vi lander her i havgapet. På lørdagen fikk en nyte dette synet fra basen på campingplassen. «Hit kommer jeg tilbake på ferie neste år!!!» utbrøt en av deltakerne.

Stratusfæren blir trolig arrangert siste helga i august neste år, dersom værgudene vil det slik. Vi krysser fingrene for nok en super helg neste år !

Arrangør av dette PG treffet er Stratus Paragliderklubb, Sunnmøre, stiftet i 1995. Klubben femner om kommunene Hareid, Herøy, Sande og Ulstein, og har pr. i dag 50 medlemmer. Det flyges både vanlig PG, PPG og SPG. Stratusland, som vi kaller området til klubben, har pr. i dag 102 registrerte flysteder, og det blir stadig oppdaget og opprettet nye steder.

Det er hovedsaklig kystheng som dominerer flygingen her, og på de fleste stedene trenger du ikke gå så langt. Faktisk kan du starte nesten på bakkenivå om du er en litt erfaren flyger. Deretter kan du fly deg videre oppover fjellsidene og rundt om kring.

Mange av startene våre innbyr også til topplanding i laminær sjøluft. På noen av stedene «topplander» vi også bak starten, for å hente bilen ned igjen uten at vi er plaget av turbulens.